jump to navigation

Datalagringsdirektiv i utforbakke March 26, 2009

Posted by Arvid in : Internett, Politikk , 4comments

Det er fortsatt fare for at EU’s datalagringsdirektiv kan bli innført i Norge. Et lovforslag som er under utarbeiding i Stor-Britannia er et ypperlig eksempel på hvorfor dette direktivet for all del må stoppes.

Overvåkning
Skal denne søte krabaten få komme i elektronisk utgave?

Den britiske sikkerhetsministeren Vernon Coaker sa i forrige uke at datalagringsdirektivet ikke går langt nok. Hans departement jobber derfor nå med å modifisere det eksisterende lovforslaget om elektronisk overvåking til å påby lagring av kommunikasjonsdata også for sosiale nettverkssteder som Facebook og Myspace.

Det er ikke det at jeg er redd for at noe slikt kommer til å gjennomføres i Norge, selv om saken viser hvordan direktivet kan være den utløsende faktoren for en gradvis overgang til et overvåkingssamfunn. Jeg oppfatter norske politikere som forholdsvis edruelige i denne saken sammenlignet med sine britiske kolleger, og jeg velger å tro at en eventuell norsk versjon av direktivet vil være så minimal som mulig. Nei, det som slår meg med denne saken er at den godeste Vernon Coaker1 uten selv å være klar over det har fremført det viktigste og beste argumentet mot datalagringsdirektivet: Det vil ikke virke.

Det at den britiske regjeringen ser seg nødt til å utvide direktivet til nye kommunikasjonskanaler viser at det allerede er utilstrekkelig til det som er hensikten med det, nemlig å beskytte mot kriminalitet av alle slag. Datalagringsdirektivet dekker i utgangspunktet kun data som lagres av nettleverandørene, slik som tidspunkt og mottaker for ebrev sendt fra epostkontoen du får sammen med bredbåndsabonnementet ditt. Personer med skumle hensikter (og alle andre, for den saks skyld) kan unngå dette ved å benytte andre nettbaserte kommunikasjonskanaler, slik som Facebook. Det er dette den britiske regjeringen ønsker å slå ned på. Men nettets muligheter stopper ikke der. Det finnes utallige kommunikasjonskanaler som hverken dekkes av Datalagringsdirektivet eller den foreslåtte britiske utvidelsen. Direktivet dekker for eksempel ikke nettbaserte epostleverandører som Hotmail og Gmail. Hvis man skulle overvåket disse også for mistenkelig kommunikasjon ville det koste enorme ressurser, ressurser som heller kunne vært benyttet til politiarbeid som virker. Og for hver kommunikasjonskanal man klarer å dekke vil det finnes utallige andre som man kan gå over til hvis man ikke ønsker at ens kommunikasjonsdata skal registreres.

Dermed står man igjen med et gigantisk verktøy som er komplett ubrukelig til det som opprinnelig var hensikten med det, men som derimot inneholder massevis av kjente og ukjente sikkerhetshull og muligheter for misbruk av både myndigheter og kriminelle. Det er skjedd altfor mange ulykker med lagring av data til at jeg kan stole på noen sikkerhetsprosedyrer nettleverandørene innfører, uansett hvor innfløkte de er. I tillegg er det naivt å tro at nettleverandørene alltid vil følge loven til punkt og prikke. Seneste eksempel er fra Tyskland, hvor Deutsche Telekom demonstrerte at de er særdeles uskikket til å tiltros langvarig lagring av trafikkdata.

Datalagringsdirektivet betyr så mye mer enn kamp mot terrorisme. Et samfunn der hvert individ til enhver tid potensielt er under overvåkning er et fundamentalt anderledes samfunn enn det vi har i dag, noe Bruce Schneier har skrevet ypperlig om (Anbefales!). Spør derfor deg selv om du ønsker dette samfunnet. Og gjør deg så opp en mening.

  1. Som ironisk nok har George Orwell som en av sine favorittforfattere. []

Første privatfinansierte romrakett er en suksess! September 29, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Vitenskap , 2comments

En milepæl er nådd innen romfart. Igår sendte selskapet SpaceX historiens første privatfinansierte romrakett opp i bane rundt jorda (via Wired og Dagbladet). Dette var det fjerde forsøket for raketten Falcon 1. Det har tidligere vært problemer ved separasjonen av det første rakettrinnet, men dette gikk smertefritt denne gangen. Hendelsen ble kringkastet direkte fra oppskytningsstedet i Stillehavet, og et videokamera på raketten filmet hele oppskytningen. Se her hvordan jordoverflaten gradvis forsvinner:

Så får vi se hva fremtiden bringer for privat romfart. I første omgang vil nok slike private oppskytninger bli brukt til å plassere kommersielle satellitter i omløp, slik som kommunikasjons- og værsatellitter. Jeg håper at dette vil være med på å trekke ned prisen for slike oppskytninger, sånn at mindre selskaper og forskningsinstitusjoner også får muligheten til å benytte rommet. Samtidig er det viktig at det utarbeides gode retningslinjer for bruk av rommet, siden det er begrenset med plass i omløpsbanene rundt jorda. Romsøppel kan også bli et problem hvis det ikke finnes gode rutiner for å kassere gamle satellitter.

Men det viktigste slike private oppskytninger kan bidra til er å fremme teknologien på området. Dette kan komme alle til gode, både private og nasjonale romfartsorganisasjoner. Jeg håper bare at ikke de nasjonale organsiasjonene slik som NASA og ESA (eller kanskje heller deres bevilgende myndigheter) ser på dette som en hvilepute for sin egen satsning. Men nå som de har fått hard konkurranse fra Kina ser de seg vel nødt til å skjerpe seg de også.

De som kjenner meg vet at jeg ikke er den første til å applaudere det kapitalistiske system, men her er et område der kapitalismen virker: Privatpersoner og bedrifter fra hele verden spytter inn penger for å få til noe nytt. Så akkurat idag skal jeg være kapitalist en stakket stund.

LHC lever! Men hva med USA? September 10, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Vitenskap , add a comment

Idag var dagen! Den første protonstrålen ble sendt i sirkel rundt i akseleratorringen til Large Hadron Collider (LHC) ved CERN, og alt ser ut til å ha gått etter planen. Mye er blitt skrevet om hvilken betydning dette eksperimentet vil ha for moderne fysisk forståelse, men jeg kan jo nevne at man håper å finne svar på hvorfor alle ting veier det de gjør, og kanskje finne kandidater til innholdet i mørk materie, i tillegg til mye mer. Denne dagen er et resultat av mange smarte menneskers iherdige arbeid gjennom mange år, og er en av historiens største ingeniørbragder. Se bare på denne fantastiske animasjonen av byggingen av ATLAS-detektoren:

Vi må nok vente en stund på faktiske resultater dog. Dagens hendelse er kun en test av utstyret, men den er symbolsk viktig likevel. Effekten vil skrus oppover i løpet av oktober, før anlegget skrus av for vinteren. Dette er fordi strømregningen til nedkjøling av de superledende magnetene ellers ville blitt for stor. Banebrytende forskning må vi nok derfor vente til neste år for å få se.

Men det var ikke partikkelfysikk jeg egentlig skulle snakke om nå. Dagens hendelse er nemlig et av flere symptomer på et større problem i verdens fysikksamfunn. Newsweek har en interessant artikkel på nett nå om hvordan Europa har tatt igjen USA på forskningsfronten. Partikkelfysikk har nemlig lenge vært amerikanernes domene. Standardmodellen i partikkelfysikk er i stor grad utviklet av fysikere ved universiteter i USA, og en stor andel av etterkrigstidens Nobelprisvinnere i fysikk er amerikanere. Dette til forskjell fra starten av nittenhundretallet, da den moderne fysikk ble grunnlagt av storheter som Erwin Schrödinger, Werner Heisenberg, Paul Dirac, Enrico Fermi, Wolfgang Pauli, Louis deBroglie, Hendrik Lorentz og Albert Einstein, alle fra Europa. Nå ser det ut til at balansen igjen skifter tilbake over Atlanteren.

Hvordan kan jeg påstå dette, og hvorfor er det et problem?
 (more…)

Gatekunst i Baltikum August 22, 2008

Posted by Arvid in : Kunst , 1 comment so far

Jeg har vært på reise i Estland og Latvia, og oppdaget i løpet av turen noen skriblerier som var ganske artige. Grafitti trenger ikke bare være stygge kruseduller.

I Tartu oppdaget jeg disse to livsnyterne på en gammel gangbro:

Hva er det de røyker, mon tro?
Hva er det de røyker, mon tro?

Hva er det de røyker, mon tro?

Etter Tartu reiste jeg videre til Riga, hvor jeg fant disse to krabatene:

 (more…)

Dobbeltmem August 2, 2008

Posted by Arvid in : Internett, Litteratur, Musikk , 4comments

Jeg liker internettfenomemer, så når Anathema er så snill og sender ut en åpen invitasjon, så kaster jeg meg på.

Først ut er litteraturmemet. Her skal man skal gripe tak i nærmeste bok, uansett hva, og slå opp på side 123. Så skal man kommentere setning nummer 5, 6 og 7.

Boken som ligger nærmest, under en ferdigbrettet lilla F-117 Nighthawk, er Origami Design Secrets — Mathematical Methods for an Ancient Art av Robert J. Lang. Dette er en stor og flott bok om litt mer avansert origami som jeg har begynt å fordype meg i. Det står masse interessant teori om hvordan man kan designe nye origamifigurer. Dessverre hadde vi litt uflaks her, for på side 123 havner vi midt i bretteinstruksene for en såkalt “Goatfish”:

Reverse-fold the corner. Fold the two points up and out to the sides, one to the left, one to the right. Repeat behind.

Hm. Litt kryptisk uten de medfølgende illustrasjonene. Siden det var såpass kjedelig, tar jeg liksågodt med nest nærmeste bok også. Det er Stephen Kings “The Gunslinger”, første bok i hans episke syvbindsverk “The Dark Tower”. Her finner vi:

Go slow,” a dragging, clotted voice said from within the wall. And the gunslinger felt the dream-like terror deepen and grow almost solid. It was the voice of Alice, the woman he had stayed with in the town of Tull.

Se det var litt mer action. Til de som måtte være skeptiske til Stephen King: The Dark Tower er ikke en vanlig Stephen King-skrekk. Serien er Kings bidrag til fantasy-sjangeren, som jeg har fått anbefalt mange ganger. Jeg har ikke lest nok til å få et skikkelig inntrykk ennå, men det ser så langt ut som at forfatteren har klart å tilføre noe nytt til en ofte repeterende og oppskriftsmessig sjanger. Blandt annet blander den sammen flere forskjellige myter, for eksempel Western i Sergio Leone-stil, naturmagi og middelalderske føydalsystemer. Avsnittet over viser noe av denne mystikken, ihvertfall hvis jeg røper at det slett ikke er Alice i egen person han står og snakker med.

 (more…)

Filmens verden: Mamma Mia! July 23, 2008

Posted by Arvid in : Film, Meta, Musikk , 5comments

Mamma Mia!

Det er på tide å riste liv i bloggen igjen etter lengre tids pause, og jeg tenker å starte med en aldri så liten filmanmeldelse. Jeg har nemlig kastet alle hemninger og begitt meg til kinematografen for å se Mamma Mia!, filmatiseringen av den populære musikalen med samme navn.

Hvis du ikke har sittet under en busk de siste årene, så har du nok fått med deg at Mamma Mia! er en musikal med bare ABBA-låter. Den vakte spesielt stor oppsikt i norske medier, siden norske Lisa Stokke hadde hovedrollen i den første oppsetningen i London. Hvorom allting er: Som så mange andre musikaler har også denne endt opp på det store lerret, og det med et stjernelag av skuespillere som kan sees på plakaten over.

Historien, som er basert på filmen Buona Sera, Mrs. Campbell, består i at Sofie (Amanda Seyfried) har snoket i den gamle dagboken til sin mor Donna (Meryl Streep), som driver et nedslitt hotell på en gresk øy. Sofie vil vite hvem som er faren hennes, og finner i dagboken tre kandidater (Pierce Brosnan, Colin Firth og Stellan Skarsgård) som hun prompte inviterer til sitt nært forestående bryllup. Selvsagt uten å si fra til sin mor. Dette skaper alle slags pinlige og/eller emosjonelle situasjoner, som selvsagt alle blir gode unnskyldninger for å lire av seg en sang signert herrene Andersson og Ulvaeus.

Jeg er vanligvis ikke noen stor musikalfantast, men ABBA-låtene er jo noe for seg selv. Jeg er heldigvis for ung til å ha fått med meg alt ABBA-hatet. Så jeg gikk til denne filmen med godt mot, også fordi Meryl Streep har en tendens til å dukke opp i gode filmer, og jeg ble stort sett ikke skuffet. Plottet er selvsagt tynt og forutsigbart, men likevel litt forfriskende. Det er for eksempel befriende å se en romantisk film der hovedpersonen allerede har en kjæreste. Personlig gikk jeg og så filmen primært på grunn av låtene, men det var også andre ting å glede seg over her. Amanda Seyfried er rett så bedårende i rollen som Sofie, og Meryl Streep er fantastisk som alltid. Det som er nytt her er at hun også synger, og det klarer hun med glans. Hun har kanskje ikke helt stemmeprakten til å klare å bære hele “The Winner Takes It All” alene, men det skal jeg se gjennom fingrene med. Hun mer enn veier opp på alt det andre, spesielt med en nydelig tolkning av “Slipping Through My Fingers”. Resten av gjengen klarer seg mer eller mindre bra på syngefronten, med Colin Firth som en positiv overraskelse. Pierce Brosnan kunne nok behøvd noen flere sangtimer på forhånd, men det er likevel en opplevelse å se en forhenværende Bond synge om kjærlighet.

Alle låtene holder seg ganske tett opptil ABBAs originaler, noe ihvertfall jeg satte pris på. Filmen holder seg godt under 2 timer, så det kan bli litt hektisk når hele historien skal presses inn mellom all syngingen, men det går stort sett greit. Legg til et par dansenummer som er herlig lite pretensiøse, så har du vel alt du trenger for en gladkveld på kino.

Edit:
En til ting jeg kom på om filmen: Det var utrolig befriende at bryllupsscenen hverken inkluderte Wagners eller Mendelssohns bryllupsmarsj!

PS:

Nå er det jo plutselig lov å like ABBA igjen, og musikknerden i meg synes jammen det er på tide. ABBAs tekster har ikke ofte så stor dybde, men de er til gjengjeld ofte finurlig skrevet. Legg så til god rytmikk og flotte harmonier som til tider nesten er litt jazzete, og du har et sett med tidløse mesterverk som kan måle seg med de beste standardlåtene fra 20- og 30-tallet. Derfor synes jeg det var ekstra artig at frøken Seyfried under rulleteksten sang “Thank You For The Music” bare akkompagnert av et stride-piano.

PPS:

Nå ved gjenopptagelsen av bloggen frisker jeg opp litt med nytt design, og dropper navnet “Preposterous Hypothesis”, som jeg allerede er gått lei av. Jeg har bestemt meg for å ta skrittet fullt ut og blogge under mitt eget navn. Det er jo det jeg strengt tatt har gjort hele tiden, siden navnet mitt også er adressen.

Det er du som er redaktør May 2, 2008

Posted by Arvid in : Internett, Mediekritikk , 3comments

Anathema skriver om hvordan dine klikk på lenker til bilder av folk som burde skånes for paparazzier fører til større etterspørsel etter nettopp slike bilder. I denne sammenheng er det i forbindelse med den nyeste incestsaken i Østerrike, men idéen lar seg også overføre til mer generelle betraktninger om nettaviser.

Det er trist at nettavisene ikke skjønner at trafikkstatistikken ikke nødvendigvis er representativ for hva leserne faktisk vil ha1. Jeg tror mange trykker på såkalt “morsomme” og “spennende” lenker når de skal ta en pause i hverdagen, mens de går grundigere til verks når de vil lese nyheter2. Samtidig tror jeg det er vanlig å skumme gjennom mange overfladiske saker etter hverandre mens man bare plukker ut de få nyhetene man er interessert i. Dermed tror avisene at tullesakene er mer populære nettopp fordi de er tullesaker, og setter dem øverst på forsiden. Som oftest fører dette bare til at nettavisene blir dårligere nyhetsformidlere, men her ser vi et eksempel på at det kan ha negative konsekvenser i den virkelige verden også. Jeg vet dessverre ikke hvordan man skal få den jevne nordmann til å skjønne at alt de gjør på en nettavis er med på å forme avisen. Kanskje starte en gruppe på Facebook?

  1. Men hva folk vil ha er selvfølgelig ikke det eneste som styrer innholdet på en nettavis. Reklameinntekter har nok minst like mye å si. []
  2. Korriger meg hvis det finnes forskning på dette som sier noe annet. []

3 ting du ikke visste at du lurte på om universet April 27, 2008

Posted by Arvid in : Vitenskap , 4comments
En kunstners gjetning av Melkeveiens utseende
Melkeveien slik en kunstner har forestilt seg den

Vi kan se mye spennende på nattehimmelen, men vi lever likevel i en forholdsvis kjedelig tid hva gjelder spektakulære himmelfenomener. Se bare hva som vil utfolde seg på himmelen i fremtiden:

Nordlys

Ok, da. Alt er ikke bare kjedelig nå heller. Nordlys kan være temmelig heftig, på en måte bilder ikke kan forklare. Jeg anbefaler alle å reise en tur til Nord-Norge i nordlyssesongen bare for å kunne få med seg dette fenomenet i egen person. Som du kanskje vet, så skapes nordlys1 av partikler fra Sola som treffer den øvre atmosfæren i høy hastighet. Det du kanskje ikke vet er at disse ladede partiklene gjerne tar en stor omvei før de ankommer Jorda.

Jordas magnetfelt
Jordas magnetfelt påvirket av solvinden. Bildet er lånt fra www.geography4kids.com

Dette er en tegning av Jorda (blå sirkel) med magnetfeltet tegnet inn som streker med med piler på. Hver strek går sånn ca. fra Jordas magnetiske nordpol i Antarktis til Jordas magnetiske sydpol i Canada2. Unntaket er at noen av strekene forsvinner ut av tegningen. Disse ender til slutt opp på Sola, og er en del av solvinden. Legg merke til dette: Solvinden er også magnetisk. Det fører til at Jordas magnetfelt trekkes ut til en lang hale. Og her ligger nøkkelen til det hele: Ladde partikler klarer nemlig bare å bevege seg langsetter magnetfeltlinjene, ikke på tvers av dem3. Dermed blir noen av partiklene fra Sola fanget i det rosa området på tegningen. Her ligger de og koser seg mens halen blir strukket lenger og lenger ut av solvinden. Etterhvert strekkes halen så langt ut at selv ikke solvinden kan holde den på plass lenger. Halen trekker seg da fort tilbake mot Jorda som når du slipper en sprettert, og alle partiklene som har samlet seg opp slynges med stor hastighet mot Jordas atmosfære. Men siden de fortsatt bare kan bevege seg langs magnetfeltlinjene, så går de i to store buer og treffer atmosfæren i nord og sør, og skaper nord- og sørlys:
 (more…)

  1. Sørlys også, men jeg konsentrer meg om nordlys her for enkelhets skyld. []
  2. Ja, det er forvirrende at den magnetiske sydpolen ligger i nord og omvendt, men det er ikke viktig for dette temaet. []
  3. De kan bevege seg like lett både med og mot pilene på feltlinjene []

Hvor står det norske demokratiet? Et resymé April 8, 2008

Posted by Arvid in : Politikk , 3comments

I går kveld var jeg på innledningsarrangementet til Oslostudentenes demokratiuke, “Norsk demokrati - hvor står vi nå?”. Arrangementet besto av at stortingspresident Thorbjørn Jagland holdt en innledning om hvordan det står til med norsk demokrati idag, før fire yngre samfunnsdebattanter fikk komme med kommentarer. Disse var Torbjørn Røe Isaksen, Elin Allern, Muhammed Usman Rana og Magnus Marsdal. For de som ikke var der og som måtte være interessert, vil jeg her skrive et slags referat. Men hukommelsen min er ikke perfekt, så om noen andre var der og finner feil i min gjengivelse setter jeg pris på om dere sier fra, slik at jeg kan rette det opp.

Referatet starter nedenfor:
 (more…)

Kristen formålsparagraf for fall April 5, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Religion , 1 comment so far

Har tiden endelig kommet for å bli kvitt den kristne formålsparagrafen en gang for alle? Regjeringen har nå lansert en odelstingsproposisjon for nye formålsparagrafer for barnehagen og opplæringen, og jeg er overrasket over hvor godt jeg liker den. Her er et utdrag:

Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Jeg liker spesielt formuleringen “slik disse kommer til uttrykk i”, siden det ikke på noen som helst måte impliserer at de nevnte verdier kun har sin opprinnelse i kristendom. At ordet kristen nevnes først kan jeg leve med, da jeg ikke benekter at Norge lenge har vært et kristent land, og siden det i denne sammenhengen ikke antyder at noen trosretning skal ha forrang foran noen annen. Spesielt hyggelig er det at opplæringen skal fremme vitenskapelig tenkemåte.

Nå krysser jeg fingrene for at forslaget skal få bred politisk oppslutning, slik at vi kan legge dette bak oss og se fremover på hvordan vi kan avvikle statskirken ytterligere.