jump to navigation

Datalagringsdirektiv i utforbakke March 26, 2009

Posted by Arvid in : Internett, Politikk , 4comments

Det er fortsatt fare for at EU’s datalagringsdirektiv kan bli innført i Norge. Et lovforslag som er under utarbeiding i Stor-Britannia er et ypperlig eksempel på hvorfor dette direktivet for all del må stoppes.

Overvåkning
Skal denne søte krabaten få komme i elektronisk utgave?

Den britiske sikkerhetsministeren Vernon Coaker sa i forrige uke at datalagringsdirektivet ikke går langt nok. Hans departement jobber derfor nå med å modifisere det eksisterende lovforslaget om elektronisk overvåking til å påby lagring av kommunikasjonsdata også for sosiale nettverkssteder som Facebook og Myspace.

Det er ikke det at jeg er redd for at noe slikt kommer til å gjennomføres i Norge, selv om saken viser hvordan direktivet kan være den utløsende faktoren for en gradvis overgang til et overvåkingssamfunn. Jeg oppfatter norske politikere som forholdsvis edruelige i denne saken sammenlignet med sine britiske kolleger, og jeg velger å tro at en eventuell norsk versjon av direktivet vil være så minimal som mulig. Nei, det som slår meg med denne saken er at den godeste Vernon Coaker1 uten selv å være klar over det har fremført det viktigste og beste argumentet mot datalagringsdirektivet: Det vil ikke virke.

Det at den britiske regjeringen ser seg nødt til å utvide direktivet til nye kommunikasjonskanaler viser at det allerede er utilstrekkelig til det som er hensikten med det, nemlig å beskytte mot kriminalitet av alle slag. Datalagringsdirektivet dekker i utgangspunktet kun data som lagres av nettleverandørene, slik som tidspunkt og mottaker for ebrev sendt fra epostkontoen du får sammen med bredbåndsabonnementet ditt. Personer med skumle hensikter (og alle andre, for den saks skyld) kan unngå dette ved å benytte andre nettbaserte kommunikasjonskanaler, slik som Facebook. Det er dette den britiske regjeringen ønsker å slå ned på. Men nettets muligheter stopper ikke der. Det finnes utallige kommunikasjonskanaler som hverken dekkes av Datalagringsdirektivet eller den foreslåtte britiske utvidelsen. Direktivet dekker for eksempel ikke nettbaserte epostleverandører som Hotmail og Gmail. Hvis man skulle overvåket disse også for mistenkelig kommunikasjon ville det koste enorme ressurser, ressurser som heller kunne vært benyttet til politiarbeid som virker. Og for hver kommunikasjonskanal man klarer å dekke vil det finnes utallige andre som man kan gå over til hvis man ikke ønsker at ens kommunikasjonsdata skal registreres.

Dermed står man igjen med et gigantisk verktøy som er komplett ubrukelig til det som opprinnelig var hensikten med det, men som derimot inneholder massevis av kjente og ukjente sikkerhetshull og muligheter for misbruk av både myndigheter og kriminelle. Det er skjedd altfor mange ulykker med lagring av data til at jeg kan stole på noen sikkerhetsprosedyrer nettleverandørene innfører, uansett hvor innfløkte de er. I tillegg er det naivt å tro at nettleverandørene alltid vil følge loven til punkt og prikke. Seneste eksempel er fra Tyskland, hvor Deutsche Telekom demonstrerte at de er særdeles uskikket til å tiltros langvarig lagring av trafikkdata.

Datalagringsdirektivet betyr så mye mer enn kamp mot terrorisme. Et samfunn der hvert individ til enhver tid potensielt er under overvåkning er et fundamentalt anderledes samfunn enn det vi har i dag, noe Bruce Schneier har skrevet ypperlig om (Anbefales!). Spør derfor deg selv om du ønsker dette samfunnet. Og gjør deg så opp en mening.

  1. Som ironisk nok har George Orwell som en av sine favorittforfattere. []

Dobbeltmem August 2, 2008

Posted by Arvid in : Internett, Litteratur, Musikk , 4comments

Jeg liker internettfenomemer, så når Anathema er så snill og sender ut en åpen invitasjon, så kaster jeg meg på.

Først ut er litteraturmemet. Her skal man skal gripe tak i nærmeste bok, uansett hva, og slå opp på side 123. Så skal man kommentere setning nummer 5, 6 og 7.

Boken som ligger nærmest, under en ferdigbrettet lilla F-117 Nighthawk, er Origami Design Secrets — Mathematical Methods for an Ancient Art av Robert J. Lang. Dette er en stor og flott bok om litt mer avansert origami som jeg har begynt å fordype meg i. Det står masse interessant teori om hvordan man kan designe nye origamifigurer. Dessverre hadde vi litt uflaks her, for på side 123 havner vi midt i bretteinstruksene for en såkalt “Goatfish”:

Reverse-fold the corner. Fold the two points up and out to the sides, one to the left, one to the right. Repeat behind.

Hm. Litt kryptisk uten de medfølgende illustrasjonene. Siden det var såpass kjedelig, tar jeg liksågodt med nest nærmeste bok også. Det er Stephen Kings “The Gunslinger”, første bok i hans episke syvbindsverk “The Dark Tower”. Her finner vi:

Go slow,” a dragging, clotted voice said from within the wall. And the gunslinger felt the dream-like terror deepen and grow almost solid. It was the voice of Alice, the woman he had stayed with in the town of Tull.

Se det var litt mer action. Til de som måtte være skeptiske til Stephen King: The Dark Tower er ikke en vanlig Stephen King-skrekk. Serien er Kings bidrag til fantasy-sjangeren, som jeg har fått anbefalt mange ganger. Jeg har ikke lest nok til å få et skikkelig inntrykk ennå, men det ser så langt ut som at forfatteren har klart å tilføre noe nytt til en ofte repeterende og oppskriftsmessig sjanger. Blandt annet blander den sammen flere forskjellige myter, for eksempel Western i Sergio Leone-stil, naturmagi og middelalderske føydalsystemer. Avsnittet over viser noe av denne mystikken, ihvertfall hvis jeg røper at det slett ikke er Alice i egen person han står og snakker med.

 (more…)

Det er du som er redaktør May 2, 2008

Posted by Arvid in : Internett, Mediekritikk , 3comments

Anathema skriver om hvordan dine klikk på lenker til bilder av folk som burde skånes for paparazzier fører til større etterspørsel etter nettopp slike bilder. I denne sammenheng er det i forbindelse med den nyeste incestsaken i Østerrike, men idéen lar seg også overføre til mer generelle betraktninger om nettaviser.

Det er trist at nettavisene ikke skjønner at trafikkstatistikken ikke nødvendigvis er representativ for hva leserne faktisk vil ha1. Jeg tror mange trykker på såkalt “morsomme” og “spennende” lenker når de skal ta en pause i hverdagen, mens de går grundigere til verks når de vil lese nyheter2. Samtidig tror jeg det er vanlig å skumme gjennom mange overfladiske saker etter hverandre mens man bare plukker ut de få nyhetene man er interessert i. Dermed tror avisene at tullesakene er mer populære nettopp fordi de er tullesaker, og setter dem øverst på forsiden. Som oftest fører dette bare til at nettavisene blir dårligere nyhetsformidlere, men her ser vi et eksempel på at det kan ha negative konsekvenser i den virkelige verden også. Jeg vet dessverre ikke hvordan man skal få den jevne nordmann til å skjønne at alt de gjør på en nettavis er med på å forme avisen. Kanskje starte en gruppe på Facebook?

  1. Men hva folk vil ha er selvfølgelig ikke det eneste som styrer innholdet på en nettavis. Reklameinntekter har nok minst like mye å si. []
  2. Korriger meg hvis det finnes forskning på dette som sier noe annet. []