jump to navigation

Datalagringsdirektiv i utforbakke March 26, 2009

Posted by Arvid in : Internett, Politikk , 4comments

Det er fortsatt fare for at EU’s datalagringsdirektiv kan bli innført i Norge. Et lovforslag som er under utarbeiding i Stor-Britannia er et ypperlig eksempel på hvorfor dette direktivet for all del må stoppes.

Overvåkning
Skal denne søte krabaten få komme i elektronisk utgave?

Den britiske sikkerhetsministeren Vernon Coaker sa i forrige uke at datalagringsdirektivet ikke går langt nok. Hans departement jobber derfor nå med å modifisere det eksisterende lovforslaget om elektronisk overvåking til å påby lagring av kommunikasjonsdata også for sosiale nettverkssteder som Facebook og Myspace.

Det er ikke det at jeg er redd for at noe slikt kommer til å gjennomføres i Norge, selv om saken viser hvordan direktivet kan være den utløsende faktoren for en gradvis overgang til et overvåkingssamfunn. Jeg oppfatter norske politikere som forholdsvis edruelige i denne saken sammenlignet med sine britiske kolleger, og jeg velger å tro at en eventuell norsk versjon av direktivet vil være så minimal som mulig. Nei, det som slår meg med denne saken er at den godeste Vernon Coaker1 uten selv å være klar over det har fremført det viktigste og beste argumentet mot datalagringsdirektivet: Det vil ikke virke.

Det at den britiske regjeringen ser seg nødt til å utvide direktivet til nye kommunikasjonskanaler viser at det allerede er utilstrekkelig til det som er hensikten med det, nemlig å beskytte mot kriminalitet av alle slag. Datalagringsdirektivet dekker i utgangspunktet kun data som lagres av nettleverandørene, slik som tidspunkt og mottaker for ebrev sendt fra epostkontoen du får sammen med bredbåndsabonnementet ditt. Personer med skumle hensikter (og alle andre, for den saks skyld) kan unngå dette ved å benytte andre nettbaserte kommunikasjonskanaler, slik som Facebook. Det er dette den britiske regjeringen ønsker å slå ned på. Men nettets muligheter stopper ikke der. Det finnes utallige kommunikasjonskanaler som hverken dekkes av Datalagringsdirektivet eller den foreslåtte britiske utvidelsen. Direktivet dekker for eksempel ikke nettbaserte epostleverandører som Hotmail og Gmail. Hvis man skulle overvåket disse også for mistenkelig kommunikasjon ville det koste enorme ressurser, ressurser som heller kunne vært benyttet til politiarbeid som virker. Og for hver kommunikasjonskanal man klarer å dekke vil det finnes utallige andre som man kan gå over til hvis man ikke ønsker at ens kommunikasjonsdata skal registreres.

Dermed står man igjen med et gigantisk verktøy som er komplett ubrukelig til det som opprinnelig var hensikten med det, men som derimot inneholder massevis av kjente og ukjente sikkerhetshull og muligheter for misbruk av både myndigheter og kriminelle. Det er skjedd altfor mange ulykker med lagring av data til at jeg kan stole på noen sikkerhetsprosedyrer nettleverandørene innfører, uansett hvor innfløkte de er. I tillegg er det naivt å tro at nettleverandørene alltid vil følge loven til punkt og prikke. Seneste eksempel er fra Tyskland, hvor Deutsche Telekom demonstrerte at de er særdeles uskikket til å tiltros langvarig lagring av trafikkdata.

Datalagringsdirektivet betyr så mye mer enn kamp mot terrorisme. Et samfunn der hvert individ til enhver tid potensielt er under overvåkning er et fundamentalt anderledes samfunn enn det vi har i dag, noe Bruce Schneier har skrevet ypperlig om (Anbefales!). Spør derfor deg selv om du ønsker dette samfunnet. Og gjør deg så opp en mening.

  1. Som ironisk nok har George Orwell som en av sine favorittforfattere. []

Første privatfinansierte romrakett er en suksess! September 29, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Vitenskap , 2comments

En milepæl er nådd innen romfart. Igår sendte selskapet SpaceX historiens første privatfinansierte romrakett opp i bane rundt jorda (via Wired og Dagbladet). Dette var det fjerde forsøket for raketten Falcon 1. Det har tidligere vært problemer ved separasjonen av det første rakettrinnet, men dette gikk smertefritt denne gangen. Hendelsen ble kringkastet direkte fra oppskytningsstedet i Stillehavet, og et videokamera på raketten filmet hele oppskytningen. Se her hvordan jordoverflaten gradvis forsvinner:

Så får vi se hva fremtiden bringer for privat romfart. I første omgang vil nok slike private oppskytninger bli brukt til å plassere kommersielle satellitter i omløp, slik som kommunikasjons- og værsatellitter. Jeg håper at dette vil være med på å trekke ned prisen for slike oppskytninger, sånn at mindre selskaper og forskningsinstitusjoner også får muligheten til å benytte rommet. Samtidig er det viktig at det utarbeides gode retningslinjer for bruk av rommet, siden det er begrenset med plass i omløpsbanene rundt jorda. Romsøppel kan også bli et problem hvis det ikke finnes gode rutiner for å kassere gamle satellitter.

Men det viktigste slike private oppskytninger kan bidra til er å fremme teknologien på området. Dette kan komme alle til gode, både private og nasjonale romfartsorganisasjoner. Jeg håper bare at ikke de nasjonale organsiasjonene slik som NASA og ESA (eller kanskje heller deres bevilgende myndigheter) ser på dette som en hvilepute for sin egen satsning. Men nå som de har fått hard konkurranse fra Kina ser de seg vel nødt til å skjerpe seg de også.

De som kjenner meg vet at jeg ikke er den første til å applaudere det kapitalistiske system, men her er et område der kapitalismen virker: Privatpersoner og bedrifter fra hele verden spytter inn penger for å få til noe nytt. Så akkurat idag skal jeg være kapitalist en stakket stund.

LHC lever! Men hva med USA? September 10, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Vitenskap , add a comment

Idag var dagen! Den første protonstrålen ble sendt i sirkel rundt i akseleratorringen til Large Hadron Collider (LHC) ved CERN, og alt ser ut til å ha gått etter planen. Mye er blitt skrevet om hvilken betydning dette eksperimentet vil ha for moderne fysisk forståelse, men jeg kan jo nevne at man håper å finne svar på hvorfor alle ting veier det de gjør, og kanskje finne kandidater til innholdet i mørk materie, i tillegg til mye mer. Denne dagen er et resultat av mange smarte menneskers iherdige arbeid gjennom mange år, og er en av historiens største ingeniørbragder. Se bare på denne fantastiske animasjonen av byggingen av ATLAS-detektoren:

Vi må nok vente en stund på faktiske resultater dog. Dagens hendelse er kun en test av utstyret, men den er symbolsk viktig likevel. Effekten vil skrus oppover i løpet av oktober, før anlegget skrus av for vinteren. Dette er fordi strømregningen til nedkjøling av de superledende magnetene ellers ville blitt for stor. Banebrytende forskning må vi nok derfor vente til neste år for å få se.

Men det var ikke partikkelfysikk jeg egentlig skulle snakke om nå. Dagens hendelse er nemlig et av flere symptomer på et større problem i verdens fysikksamfunn. Newsweek har en interessant artikkel på nett nå om hvordan Europa har tatt igjen USA på forskningsfronten. Partikkelfysikk har nemlig lenge vært amerikanernes domene. Standardmodellen i partikkelfysikk er i stor grad utviklet av fysikere ved universiteter i USA, og en stor andel av etterkrigstidens Nobelprisvinnere i fysikk er amerikanere. Dette til forskjell fra starten av nittenhundretallet, da den moderne fysikk ble grunnlagt av storheter som Erwin Schrödinger, Werner Heisenberg, Paul Dirac, Enrico Fermi, Wolfgang Pauli, Louis deBroglie, Hendrik Lorentz og Albert Einstein, alle fra Europa. Nå ser det ut til at balansen igjen skifter tilbake over Atlanteren.

Hvordan kan jeg påstå dette, og hvorfor er det et problem?
 (more…)

Hvor står det norske demokratiet? Et resymé April 8, 2008

Posted by Arvid in : Politikk , 3comments

I går kveld var jeg på innledningsarrangementet til Oslostudentenes demokratiuke, “Norsk demokrati - hvor står vi nå?”. Arrangementet besto av at stortingspresident Thorbjørn Jagland holdt en innledning om hvordan det står til med norsk demokrati idag, før fire yngre samfunnsdebattanter fikk komme med kommentarer. Disse var Torbjørn Røe Isaksen, Elin Allern, Muhammed Usman Rana og Magnus Marsdal. For de som ikke var der og som måtte være interessert, vil jeg her skrive et slags referat. Men hukommelsen min er ikke perfekt, så om noen andre var der og finner feil i min gjengivelse setter jeg pris på om dere sier fra, slik at jeg kan rette det opp.

Referatet starter nedenfor:
 (more…)

Kristen formålsparagraf for fall April 5, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Religion , 1 comment so far

Har tiden endelig kommet for å bli kvitt den kristne formålsparagrafen en gang for alle? Regjeringen har nå lansert en odelstingsproposisjon for nye formålsparagrafer for barnehagen og opplæringen, og jeg er overrasket over hvor godt jeg liker den. Her er et utdrag:

Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Jeg liker spesielt formuleringen “slik disse kommer til uttrykk i”, siden det ikke på noen som helst måte impliserer at de nevnte verdier kun har sin opprinnelse i kristendom. At ordet kristen nevnes først kan jeg leve med, da jeg ikke benekter at Norge lenge har vært et kristent land, og siden det i denne sammenhengen ikke antyder at noen trosretning skal ha forrang foran noen annen. Spesielt hyggelig er det at opplæringen skal fremme vitenskapelig tenkemåte.

Nå krysser jeg fingrene for at forslaget skal få bred politisk oppslutning, slik at vi kan legge dette bak oss og se fremover på hvordan vi kan avvikle statskirken ytterligere.

Ekstrem eller moderat sekularisme? March 8, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Religion , 10comments

Så har til slutt sekulariseringsdebatten kommet til Norge også. Mohammad Usman Rana sitt vinnerbidrag Den sekulære ekstremismen til Aftenpostens kronikkonkurranse for yngre skribenter er blitt heftig referert og debattert siden det kom ut. Innlegget hevder i hovedsak at “[d]et moderne norske samfunn er i økende grad preget av sekulær ensretting”, og at Norge for å bli et virkelig mangfoldig og pluralistisk samfunn må gi religiøse synspunkter en større plass i offentligheten. Reaksjonene har vært sterke, og flere har degradert sin kritikk til å sammenligne Ranas synspunkter med alle slags forferdelige personer, noe Anders Heger kritiserer i dagens Dagsavisen. (Heger skriver også om hvordan fremtredende religiøse meningsbærere som Dagfinn Høybråten og Ole Kristian Kvarme slett ikke er marginalisert i den offentlige meningsutvekslingen, så det vil jeg ikke utdype her.) De faller dermed rett i fellen og fremstår som akkurat så intolerante som Rana beskylder dem for å være. Rana oppsummerer debatten godt selv i sitt motsvar. Dette tar likevel fokuset vekk fra det som er kjernen i problemstillingen:

Hvilke krav må stilles til argumentasjon i offentlig debatt? I norsk offentlighet har de religiøse lenge hatt nærmest monopol på moralske avgjørelser. Dette har grunnlag i oppfatningen om at man må være religiøs for å handle moralsk. For hvordan kan man gjøre det rette hvis man ikke står til ansvar for noen? Denne oppfatningen er gjengs i konservative kretser i USA, eksemplifisert ved den innflytelsesrike Dinesh D’Souza. Den er likevel gal. Den setter som premiss at mennesket utelukkende handler egoistisk, og ignorerer alle naturalistiske forklaringer av utviklingen av en menneskelig moral. Personlig har jeg mye større respekt for et moralsk standpunkt som er fremkommet ved nøye rasjonell overveielse, enn et som bare henviser til en mange hundre år gammel tekst.

Det er her jeg tror Rana har feiltolket den norske sekularismen. Det er allerede rom også for religiøse standpunkter i den norske meningsutvekslingen. Men disse må stilles overfor de samme kravene til konsistent argumentasjon som alle andre, spesielt når det tas til orde for å gripe inn i andres liv, eller oppfatninger som kan være direkte helsefarlige. Av de samme årsakene må den kristne formålsparagrafen ut av skolen. Gjør heller elevene istand til å ta egne etiske avgjørelser. Videre må statskirken avvikles, slik at ikke én religion får forrang i meningsdannelsen og styringen av landet. (Men det ser dessverre ut som om prosessen for å fjerne den blir lang.) Jeg mener også at Rana har et godt poeng når han skriver:

Det er ikke akkurat virkelighetsfjernt å betrakte statskirken som et instrument for politikere og lobbyister med varierende og diskutabel grad av forankring i kristen tro. De ønsker en demokratisering av kristen teologi slik at den blir et speilbilde av samfunnets nyeste verdimessige strømninger istedenfor å gjenspeile Bibelens lære.

Religionen sin skal folk få ha i fred, uten innblanding fra politikere med sine egne agendaer. Men da kan heller ikke de religiøse vente å få gjennom samfunnsendringer utelukkende på teologisk grunnlag. Flere av de religiøse innspillene i samfunnsdebatten kan ha noe for seg, men de må tåle den samme kritiske analysen som alle andre innspill. Dette er ikke ekstremt; det er høyst moderat.

Så kan vi i fellesskap slå ned på personangrep som dette.