jump to navigation

Ekstrem eller moderat sekularisme? March 8, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Religion , trackback

Så har til slutt sekulariseringsdebatten kommet til Norge også. Mohammad Usman Rana sitt vinnerbidrag Den sekulære ekstremismen til Aftenpostens kronikkonkurranse for yngre skribenter er blitt heftig referert og debattert siden det kom ut. Innlegget hevder i hovedsak at “[d]et moderne norske samfunn er i økende grad preget av sekulær ensretting”, og at Norge for å bli et virkelig mangfoldig og pluralistisk samfunn må gi religiøse synspunkter en større plass i offentligheten. Reaksjonene har vært sterke, og flere har degradert sin kritikk til å sammenligne Ranas synspunkter med alle slags forferdelige personer, noe Anders Heger kritiserer i dagens Dagsavisen. (Heger skriver også om hvordan fremtredende religiøse meningsbærere som Dagfinn Høybråten og Ole Kristian Kvarme slett ikke er marginalisert i den offentlige meningsutvekslingen, så det vil jeg ikke utdype her.) De faller dermed rett i fellen og fremstår som akkurat så intolerante som Rana beskylder dem for å være. Rana oppsummerer debatten godt selv i sitt motsvar. Dette tar likevel fokuset vekk fra det som er kjernen i problemstillingen:

Hvilke krav må stilles til argumentasjon i offentlig debatt? I norsk offentlighet har de religiøse lenge hatt nærmest monopol på moralske avgjørelser. Dette har grunnlag i oppfatningen om at man må være religiøs for å handle moralsk. For hvordan kan man gjøre det rette hvis man ikke står til ansvar for noen? Denne oppfatningen er gjengs i konservative kretser i USA, eksemplifisert ved den innflytelsesrike Dinesh D’Souza. Den er likevel gal. Den setter som premiss at mennesket utelukkende handler egoistisk, og ignorerer alle naturalistiske forklaringer av utviklingen av en menneskelig moral. Personlig har jeg mye større respekt for et moralsk standpunkt som er fremkommet ved nøye rasjonell overveielse, enn et som bare henviser til en mange hundre år gammel tekst.

Det er her jeg tror Rana har feiltolket den norske sekularismen. Det er allerede rom også for religiøse standpunkter i den norske meningsutvekslingen. Men disse må stilles overfor de samme kravene til konsistent argumentasjon som alle andre, spesielt når det tas til orde for å gripe inn i andres liv, eller oppfatninger som kan være direkte helsefarlige. Av de samme årsakene må den kristne formålsparagrafen ut av skolen. Gjør heller elevene istand til å ta egne etiske avgjørelser. Videre må statskirken avvikles, slik at ikke én religion får forrang i meningsdannelsen og styringen av landet. (Men det ser dessverre ut som om prosessen for å fjerne den blir lang.) Jeg mener også at Rana har et godt poeng når han skriver:

Det er ikke akkurat virkelighetsfjernt å betrakte statskirken som et instrument for politikere og lobbyister med varierende og diskutabel grad av forankring i kristen tro. De ønsker en demokratisering av kristen teologi slik at den blir et speilbilde av samfunnets nyeste verdimessige strømninger istedenfor å gjenspeile Bibelens lære.

Religionen sin skal folk få ha i fred, uten innblanding fra politikere med sine egne agendaer. Men da kan heller ikke de religiøse vente å få gjennom samfunnsendringer utelukkende på teologisk grunnlag. Flere av de religiøse innspillene i samfunnsdebatten kan ha noe for seg, men de må tåle den samme kritiske analysen som alle andre innspill. Dette er ikke ekstremt; det er høyst moderat.

Så kan vi i fellesskap slå ned på personangrep som dette.

Comments»

1. Håvar - 8.03 2008

Rana sier også i motsvaret sitt:

For sikkerhets skyld: I et slikt samfunn må naturligvis også de ikke-troendes standpunkter i likeverdig grad respekteres, verdsettes og lyttes til.”

Standpunkter skal under ingen omstendigheter respekteres automatisk. Standpunkter skal lyttes til, men skal ikke verdsettes eller respekteres mer enn de fortjener.

Det er det som er det store problemet med religiøs argumentasjon. De mener at deres standpunkter, altså den religiøse troen de har, automatisk skal respekteres og parerer alle motargumenter ved å stemple dem som respektløse.

2. Kjetil - 9.03 2008

Personlig har jeg mye større respekt for et moralsk standpunkt som er fremkommet ved nøye rasjonell overveielse, enn et som bare henviser til en mange hundre år gammel tekst.”

Selv om jeg er enig i prinsippet, skal man i ærlighetens navn ikke undervurdere den refleksjonen og den rasjonaliteten også religiøse mennesker utviser. Som Kierkegaard sier det, er det strengt tatt bare ett punkt som skiller oss “ikke-troende” og de kristne; nemlig aksepten av det “umulige” — Kristi guddommelighet. Resten av den kognitivt strukturelle tankebasen er et flettverk av tidsånden, oppdragelse, filosofisk refleksjon, skolegang, sosial påvirking, tilgang på informasjon osv., noe som i grunnen er felles for alle av oss.

Religion er en dypt emosjonell greie. Du finner nærmest ingen religiøse som klarer å forklare troen sin uten å vise til en eller annen følelse av et eller annet “utenfor seg selv” eller noe i den duren. Rasjonaliteten kommer inn når man forsøker å koble det uvirkelige med det virkelige, og der er det faktisk mange som gjør en fin jobb.

Problemet dukker selvfølgelig opp med kombinasjonen gale mennesker og religion, men det er jo likt for alle totalitære styresett. Likevel skulle man nok ha en god sak om man skulle ønske å argumentere for at den emosjonelle basen religionen har gjør kombinasjonen farligere enn det meste annet.

3. Arvid - 9.03 2008

Kjetil: Ja, den var nok i overmåte spiss den spisskommentaren der. Jeg mener ikke at kristen moral er mindreverdig bare fordi den har et religiøst grunnlag. Tvert imot tror jeg de fleste religiøse verdier har sprunget ut fra den menneskelige natur i overgangen til jordbrukssamfunn og dermed stort sett er noe alle mennesker kan bli enige om. Men jeg er ikke enig i at det bare er “gale” mennesker som kan bruke religionen på feil måte. Selv for en moderat norsk protestant kan det være fristende å slippe unna vanskelige moralske avgjørelser ved å slå opp i en bok. Jeg tror ikke hverken Paven eller president Bush er ravgale, men de gjør likevel stor skade når de sprer falsk informasjon om prevensjon og seksuell aktivitet.

4. Håvar - 11.03 2008

Her er noen som prøver seg med personangrep andre veien, altså mot Hege Storhaug:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/08/529124.html

5. Håvar - 11.03 2008

Og en god kommentar til det: http://www.document.no/2008/03/betongpc.html#more

Dobbeltpost FTW!!!111

6. Kjetil - 12.03 2008

Hvis du ikke har lest den allerede, Arvid, anbefaler jeg sterkt Daniel C. Dennetts bok “Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon”. Det er et høyst vitenskapelig syn på religion, dens opphav, utvikling og fremtid, basert på evolusjonær tankegang. Den siterer, så vidt jeg kan huske, Jared Diamonds “Guns, Germs & Steel” — en bok som står høyt oppe på “skal lese”-lista mi — opptil flere ganger.

Jeg skjønner hva du mener med å “slippe unna vanskelige moralske avgjørelser ved å slå opp i en bok”. Likevel vil jeg hevde at ved å slå opp i boken, velger man mer eller mindre ut hva man vil at skal gjelde/være “sant” (overraskende mange kristne tror ikke på “hele” Bibelen); et valg jeg tror allerede er foretatt, på bakgrunn av oppvekst, skolegang, medievinkling, kort sagt hele zeitgeistet.

Christopher Hitchens’ bok “god is not Great” (sic) presenterer utallige eksempler på religioners dårlige egenskaper og følger av dette; blant annet en grov trenering av en vaksine som kunne gjøre slutt på et virus som sannsynligvis kan være årsak til livmorhalskreft hos mange kvinner, bare fordi sterke religiøse krefter ønsket å ha trusselen om seksuelt overførbare sykdommer på sin side i kampen mot seksuell aktivitet hos ungdommer. Dette var, selvfølgelig, i USA. Skaden er enorm, spør du meg.

Likevel er det utopisk å ønske seg et samfunn uten religion. Som Dennett også minner oss om, er dagens religioner uendelig kraftfulle memer som har evoluert i eoner, og kan få fotfeste til og med i forskerhjerner.

Jeg må også berømme det siste avsnittet ditt. Om vi kommer dithen at forslag fra geistligheten skal bedømmes på samme grunnlag som politikerne (KrF er en absurditet), har vi lagt grunnen for en fruktbar fremtid.

7. Arvid - 13.03 2008

Jeg kjenner godt til både Daniel Dennett og Christopher Hitchens, og også den evolusjonære forklaringen av religion. Jeg har aldri kommet så langt at jeg har lest bøkene deres, men når du anbefaler det så sterkt skal jeg sette dem høyere opp på ventelisten min.

Og det er sant som du sier at de religiøse skriftene kan bli verktøy for å bekrefte egne forutinntagelser. Men flere av elementene i zeitgeistet du nevner har sitt utspring i religion, og jeg tror også de samme skriftene har bidratt til å holde i live verdier som burde vært avskaffet for lenge siden.

Og ja, et religionsfritt samfunn ser vi nok ikke med det første. Derfor er det desto viktigere å holde staten så sekulær som mulig.

8. Arachne - 14.03 2008

Synes du virkelig Ranas motsvar var bra?? Kort oppsummert: Dere sutrer, jeg har rett.
Toleranse er ikke å like og det er slett ikke å være enig. Det er faktisk ingen som har angrepet Ranas rett til å leve heterofilt og gudelig på noe tidspunkt. Problemet har først oppstått i det de religiøse forlanger å begrense andres rettigheter.

9. Arvid - 14.03 2008

Arachne: Jeg mener ikke at motsvaret er bra som helhet, men at han har rett i å påpeke noen ufine elementer i argumentasjonen mot ham. Selv om mitt ståsted er langt fra Ranas, så deler jeg hans oppgitthet over debatten som har gått i Aftenposten. Den har foregått på et ganske lavt nivå, med mye stråmannsargumentasjon. Det er for eksempel uærlig av Hege Storhaug å skrive:

I 2004 inviterte MSS en av Pakistans fremste islamister, Qazi Hussain Ahmed, til foredrag. Ahmed leder Pakistans største islamistiske parti, Jamaat-e-Islami. Han sympatiserer med Taliban.”

Dette har ingenting å gjøre med Mohammad Usman Rana; Storhaug burde heller ha angrepet synspunktene som kommer frem i kronikken. Men ja, Rana faller også ned på samme nivå når han anklager sine meningsmotstandere for å “surmule”.

Jeg kan også finne andre ting å kritisere i Ranas motsvar, for eksempel når han skriver:

Den amerikanske samfunnsmodellen kommer kanskje nærmest den pluralistiske toleransen og harmonien jeg forfekter. I den amerikanske smeltedigel er det takhøyde for at en verdikonservativ mormoner og en tradisjonell pastor kan kjempe i fremste rekke om å bli presidentkandidat.”

Han nevner ingenting om at det i dagens politiske miljø i USA er helt utenkelig for en presidentkandidat å fremstå som agnostiker eller ateist; ja, i det hele tatt som noe annet enn kristen. Det er jo en bevisst strategi mot Barack Obama å sette ut rykter om at han er muslim, noe han ikke er.

Forøvrig vil jeg berømme ditt innlegg “Guds plass i Norge”. Jeg er hjertens enig i det, og det er et lyst punkt i en ellers grumsete debatt.

10. Hvor står det norske demokratiet? Et resymé at Preposterous Hypothesis - 8.04 2008

[…] med omtrent de samme synspunktene han fremmet i sin etterhvert så beryktede kronikk som jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen. Han mente at de folkevalgte er redde for å ta upopulære beslutninger selv om […]