jump to navigation

LHC lever! Men hva med USA? September 10, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Vitenskap , trackback

Idag var dagen! Den første protonstrålen ble sendt i sirkel rundt i akseleratorringen til Large Hadron Collider (LHC) ved CERN, og alt ser ut til å ha gått etter planen. Mye er blitt skrevet om hvilken betydning dette eksperimentet vil ha for moderne fysisk forståelse, men jeg kan jo nevne at man håper å finne svar på hvorfor alle ting veier det de gjør, og kanskje finne kandidater til innholdet i mørk materie, i tillegg til mye mer. Denne dagen er et resultat av mange smarte menneskers iherdige arbeid gjennom mange år, og er en av historiens største ingeniørbragder. Se bare på denne fantastiske animasjonen av byggingen av ATLAS-detektoren:

Vi må nok vente en stund på faktiske resultater dog. Dagens hendelse er kun en test av utstyret, men den er symbolsk viktig likevel. Effekten vil skrus oppover i løpet av oktober, før anlegget skrus av for vinteren. Dette er fordi strømregningen til nedkjøling av de superledende magnetene ellers ville blitt for stor. Banebrytende forskning må vi nok derfor vente til neste år for å få se.

Men det var ikke partikkelfysikk jeg egentlig skulle snakke om nå. Dagens hendelse er nemlig et av flere symptomer på et større problem i verdens fysikksamfunn. Newsweek har en interessant artikkel på nett nå om hvordan Europa har tatt igjen USA på forskningsfronten. Partikkelfysikk har nemlig lenge vært amerikanernes domene. Standardmodellen i partikkelfysikk er i stor grad utviklet av fysikere ved universiteter i USA, og en stor andel av etterkrigstidens Nobelprisvinnere i fysikk er amerikanere. Dette til forskjell fra starten av nittenhundretallet, da den moderne fysikk ble grunnlagt av storheter som Erwin Schrödinger, Werner Heisenberg, Paul Dirac, Enrico Fermi, Wolfgang Pauli, Louis deBroglie, Hendrik Lorentz og Albert Einstein, alle fra Europa. Nå ser det ut til at balansen igjen skifter tilbake over Atlanteren.

Hvordan kan jeg påstå dette, og hvorfor er det et problem?

LHC er en formidabel maskin, men den er ikke den første i sitt slag. På åttitallet bevilget den amerikanske kongressen penger til å bygge den såkalte “Superconducting Super Collider”, som ville vært enda kraftigere enn LHC dersom den hadde blitt ferdigbygd. Det ble den aldri. Etter en rekke budsjettoverskridelser ble prosjektet kansellert i 1993, etter at 2 milliarder dollar allerede var brukt. Det er godt mulig at prosjektet var forut for sin tid, og at den nødvendige teknologien først ble billig nok i vår tid. LHC har også nytt godt av at mye av infrastrukturen allerede var på plass etter at det forrige eksperimentet ved CERN, LEP ble demontert. Uansett, dette satte partikkelfysikken i USA tilbake flere hakk, siden pengene som var brukt kunne ha gjort nytte andre steder.

I årene etter at LEP ble tatt ned er det akselleratoren Tevatron ved Fermilab i USA som har stått for de største oppdagelsene innen partikkelfysikk. Men laboratoriet var nylig inne i en finansiell krise grunnet et plutselig bevilgningskutt fra kongressen. Laboratoriet ble heldigvis reddet av en nødbevilgning i siste liten, men den var ikke på langt nær stor nok til å veie opp for kuttet. Disse episodene har uansett ført til at amerikanske forskere har liten tilitt til det politiske systemet og at de frykter for fremtiden. Noen av dem har startet et initiativ som heter Science Debate 2008 for å få forskning på dagsorden i presidentvalget, men mottagelsen har vært lunken fra begge de politiske leirene. Vitenskap fenger rett og slett ikke velgerne godt nok.

Sammenlign dette med LHC, der 60 nasjoner har bidratt med betydelige beløp fra sine statsbudsjett for å dytte fysikkens grenser fremover, og man begynner å se et mønster. Europa drar fra. Nå har det alltid vært en sunn konkurranse mellom de to kontinentene om å gjøre de mest spennende oppdagelsene. Ved ovenfor nevnte Fermilab har de faktisk fortsatt et lite håp om å oppdage Higgs-bosonet før LHC (selv om oddsene er imot dem). Men for at konkurransen skal være konstruktiv og presse miljøene til sitt ytterste må den være nettopp det: Sunn. Det blir den ikke hvis den ene siden blir fullstendig utradert. For ikke å snakke om at det er mye høykvalitets forskning som rett og slett ikke blir gjort slik budsjettsituasjonen i USA er idag. Det taper vi alle på.

Så her er et lite ønske om at USA igjen må bli stolte av sine framifrå forskere, og gi dem de ressursene de trenger. Dessverre har jeg ikke store forhåpninger til noen av presidentkandidatene, og kongressen virker like tiltaksløs. Det er ikke enkelt å være håpefull i et slikt miljø.

Men det får være nok pessimisme! Dette skulle jo være en gledens dag! Vi får trøste oss med at LHC vil gi oss masse spennende empiri, og håpe at lovgiverne i USA vil se på den og gremmes. La oss avslutte med en LHC-rap for å få opp humøret. Her vil du lære alt om hva man håper å finne ut av i tiden fremover:

Oppdatering:
Både John McCain og Barack Obama har nå svart på henvendelsen fra ScienceDebate2008, og svarene deres kan leses side om side her. Så får vi håpe at ikke bare forskere vil lese dette.

Comments»

no comments yet - be the first?