jump to navigation

Dagsavisen har sex på hjernen March 12, 2008

Posted by Arvid in : Mediekritikk , trackback

I dagens Dagsavisen skriver Åsne Gullikstad en stor artikkel om den nyeste sexskandalen i USA. Denne gangen er det den demokratiske guvernøren i staten New York, Eliot Spitzer, som har vært ute og svingt med snabelen hos en luksusprostituert. At denne saken skal være så viktig at den fortjener nesten en dobbeltside i utenriksavdelingen forstår jeg ikke, men Dagsavisen synes kanskje de må være balanserte i dekningen av amerikansk politikk siden de har blåst opp de tidligere sexskandalene i det republikanske partiet stort. Det kan virke slik siden de også skriver om saken på lederplass(!), hvor de avslutter med setningen “Også i USA er synden noenlunde likelig fordelt mellom partiene.”. Saken er også et nytt eksempel på dobbeltmoral i USA siden Spitzer delvis hadd bygd sin karriere på å bekjempe organisert prostitusjon, og passer dermed godt inn i norske avisers freakshow-vinkling av amerikansk politikk.

Men det som virkelig fikk meg til å sperre øynene opp var den lille “faktaboksen” i papirutgaven med tittelen “Politiske sexskandaler i USA”, der sexskandalene i amerikansk politikk er listet opp, fra Bill Clinton i 1998 til Larry Craig i 2007. Under bildet av Larry Craig står det

2007: Den republikanske homokritiske senatoren Larry Craig gikk av etter å ha blitt arrestert for “usømmelig atferd” ved å forsøke å sjekke opp en mann på et herretoalett.

Dette er direkte feil. Larry Craig annonserte riktignok at han ville gå av som senator, men han trakk tilbake uttalelsen senere og sitter fortsatt på sin plass i Senatet. Han har derimot sagt at han ikke kommer til å stille til gjenvalg. Dette hadde normalt ikke vært en så stor sak hvis det ikke hadde vært for at Gullikstads artikkel i stor grad handler om at Spitzer er under sterkt press for å trekke seg fra sin stilling. Overskriften er “Eliot Spitzer presses til å gå”, et ordvalg jeg mener i stor grad antyder at det nærmest er gitt at han kommer til å gå. Det har vi sett fra tidligere saker at det ikke nødvendigvis er.

Under et annet bilde i den samme boksen står det

2003: Den republikanske representanten Randy Cunningham ble dømt til fengsel etter å ha tatt imot bestikkelser i form av tjenester fra prostituerte.

Var det virkelig det han ble fengslet for? Wikipedia-artikkelen om mannen sier:

Cunningham resigned from the House on November 28, 2005 after pleading guilty to accepting at least $2.4 million in bribes and underreporting his income for 2004. He pled guilty to federal charges of conspiracy to commit bribery, mail fraud, wire fraud, and tax evasion. On March 3, 2006, he received a sentence of eight years and four months in prison and an order to pay $1.8 million in restitution.

Dette er i høyeste grad alvorlige handlinger som fortjener streng straff, men hvor er sexskandalen? Lenger ned nevner artikkelen:

On April 27, 2006, months after his guilty plea, Scot J. Patrow, writing for the Wall Street Journal, reported that, in addition to all the favors, gifts, and money Cunningham received from defense contractors who wanted his help in obtaining contracts, Cunningham may have been provided with prostitutes, hotel rooms, and limousines.

Dette var altså bare en ørliten del av hele saken, ikke nok til å kunne karakterisere det som en sexskandale. Jeg trodde at den forholdsvis liberale Dagsavisen ville synes at storstilt korrupsjon var verre enn et lite sidesprang, men her passet det tydeligvis ikke inn i vinklingen av saken.

Jeg leser vanligvis Dagsavisen fordi den er en av de minst tabloide avisene i Norge, men det ser dessverre ikke ut som om dette gjelder i utenriksdekningen.

Comments»

1. Lillian Smestad - 14.03 2008

Jeg reagerer sterkt på at du omtaler prostitusjon som “et lite sidesprang”. Det ufarlig- og latterliggjør, som - for si det mildt - er svært uheldig. Tenk deg bedre om neste gang.

2. Lillian Smestad - 14.03 2008

Forøvrig, til ettertanke og motvekt, er det en artikkel i dagens Aftenposten (kunne ikke finne den på internett), hvor problemet med at man slavisk ligger unna å omtale sex-skandaler (om man vil kalle det det) blir tatt opp. Dette gjelder de gangene seksuelle relasjoner blir brukt som maktmiddel, eller som “snarvei” til makt (på lik linje med at vennskap ble “brukt” i Ramin-Osmundsen-saken). For de som har tilgang; andre side i kulturdelen, mener navnet på artikkelen var noe sånt som “Vennskap verre enn sex?”.

3. Arvid - 14.03 2008

Lillian: Det var et dårlig ordvalg; jeg beklager. Poenget mitt var ikke å bagatellisere prostitusjon, men å sette søkelyset på at korrupsjon var en mye større del av saken til Cunningham enn sex. Man kan selvfølgelig mene litt av hvert om hva som var mest umoralsk av det Cunningham gjorde, men det var til syvende og sist den utstrakte korrupsjonen som fikk ham avsatt. Og dette kommer ikke frem i det hele tatt i Gullikstads artikkel.

Angående Aftenposten-artikkelen så høres den interessant ut, men den blir ikke helt sammenlignbar med disse sakene. Ingen av disse politikerne brukte sex for å klatre på rangstigen. Og jeg mener ikke at saken ikke skal omtales i det hele tatt, bare at den har fått uforholdsmessig stor oppmerksomhet av Dagsavisen. Jeg sier gjerne høyt ja til mer sex i avisene hvis det er et ledd i å avdekke skjulte maktstrukturer.

4. Lillian Smestad - 17.03 2008

Den er god Arvid. Jeg skjønte at poenget ditt var nettopp det, men når man ordlegger seg slik at det høres ut som man sier ting man ikke mener, er det greit å bli gjort klar over det.

Jeg mente heller ikke at artikkelen jeg dro frem var helt på linje med temaet du tok opp, men tillot meg å bringe den på banen allikevel. Det å utvide horisonten pleier å være en fin ting.

Er forøvrig helt enig med deg i at det å gi sex-vinklinger i saker en uforholdsmessig stor oppmerksomhet er noe som bør unngås. Det er jo dette med at sex (og frykt) selger så det svir etter som blir utnyttet, eller spekulert i. Trist. Jaja.

Utover det; ha en riktig god påske Arvid!