jump to navigation

Hvor står det norske demokratiet? Et resymé April 8, 2008

Posted by Arvid in : Politikk , trackback

I går kveld var jeg på innledningsarrangementet til Oslostudentenes demokratiuke, “Norsk demokrati - hvor står vi nå?”. Arrangementet besto av at stortingspresident Thorbjørn Jagland holdt en innledning om hvordan det står til med norsk demokrati idag, før fire yngre samfunnsdebattanter fikk komme med kommentarer. Disse var Torbjørn Røe Isaksen, Elin Allern, Muhammed Usman Rana og Magnus Marsdal. For de som ikke var der og som måtte være interessert, vil jeg her skrive et slags referat. Men hukommelsen min er ikke perfekt, så om noen andre var der og finner feil i min gjengivelse setter jeg pris på om dere sier fra, slik at jeg kan rette det opp.

Referatet starter nedenfor:

Thorbjørn Jagland

Kvelden startet som sagt med Jaglands innlegg. Han fremsatte seks punkter som han mente var avgjørende for et velfungerende demokrati, og kommenterte hvordan det sto til med disse. Punktene var:

  • Folkesuverenitet: Folket skal bestemme
  • Dette er nærmest å regne som en grunntese for de neste punktene, så her var det ikke så mye å si. Jagland mente vel at ja, i det store og det hele bestemmer folket.

  • Demokratiet skal beskytte mot maktmisbruk
  • Dette innebærer at det finnes mekanismer som begrenser myndigheten til elementene av statsforvaltningen. Maktapparatene er begrenset av konstitusjonen, og de begrenser hverandre i henhold til maktfordelingsprinsippet. Dette mente Jagland fungerte bra, og at vi har mange kontrollmekanismer mot maktmisbruk i Norge, eksemplifisert ved Sivilombudsmannen, Barneombudet, Datatilsynet og Stortingshøringer. Men han mente at pressen til en viss grad har sviktet i sin oppgave ved å bruke mindre ressurser på å opplyse om mekanismene i samfunnet lokalt og globalt og desto mer på feature og sport. For eksempel er det mange færre utenrikskorresponenter nå enn før. Han etterlyste mer kritikk av den rette sorten, slik Torbjørn Røe Isaksen og Audun Lysbakken snakker om i deres berømte Kommentariatets Diktatur.

  • Aktive borgere som tar medansvar.
  • Her mente Jagland at demokratiet har tatt et skritt tilbake ved at det er stadig færre som deltar på nominasjonsmøtene til de politiske partiene. På den annen side er det blitt mange flere som er aktive i organisasjonslivet.

  • Bidrar demokratiet til at vi ser på hverandre som likeverdige borgere?
  • Her husker jeg ikke så mye av hva Jagland sa, men han mente ihvertfall at nordmenn aksepterer mindre urettferdighet nå enn for bare ti år siden.

  • Demokratiet skal produsere helhetlig og langsiktig styring.
  • Her snakket Jagland om hvordan Norge som eneste land i verden har klart å holde beina på jorda etter å ha blitt nyrik på store oljeforekomster. Han rettet et spark til FrP ved å si at alle partiene unntatt ett har motstått fristelsen for å undergrave norsk økonomi ved å bruke ubegrenset med penger.

  • Demokratiet skal omfordele makt til de som ikke har det.
  • Det var her Jagland mente vi har flest utfordringer. Historisk har demokratiet omfordelt mye, men han mente at denne effekten har stagnert i det siste, og kanskje også gått litt i motsatt retning. Demokratiets iboende selvmotsigelse er at flertallet kan ta seg til rette på bekostning av minoritetene, og dette mente Jagland skjer til en viss grad. For eksempel er det de store og godt organiserte gruppene som får størst uttelling på statsbudsjettet, mens svake grupper ikke har energien og ressursene til å få gjennom sine krav. Han mente også at globaliseringen har skapt problemer i form av fri flyt av kapital, siden kapitalen flytter dit skattene er lavest. Dermed undergraves sosiale sikkerhetsnett internasjonalt etterhvert som nasjoner forsøker å tiltrekke seg kapital.

    Som jeg forventet så lot ikke Jagland sjansen gå fra seg for å snakke varmt om EU, og han mente det var et problem at så mange EU-lover blir innkorporert i norsk lovverk uten at Norge har noen innflytelse. Tallet han kastet ut var 5000 lover siden EØS-avtalen ble inngått. Her mente han at Norge har eksplisitt vedtatt at vi ikke skal bestemme selv, men at andre skal bestemme for oss.

    Jagland nevnte så vidt problemet med et økende byråkrati, der de folkevalgte bare utøver politikk utformet av byråkrater i partiapparatene. Han snakket videre om at vi har fått et samfunn der de fleste er medlem av en eller annen minoritet, og at disse trenger beskyttelse. Dette mente han burde gjøres ved å reformere grunnloven slik at menneskerettighetene blir innkorporert.

    Etter stortingspresidentens innledning fikk hver kommentator holde et innlegg hver. Først ut var leder av Unge Høyre og politisk redaktør i Minerva, Torbjørn Røe Isaksen.

    Torbjørn Røe Isaksen

    Isaksen begynte med å angripe oppfatningen om at globaliseringen fører til et “race to the bottom”, som han uttrykte det. Han mente det fantes mange eksempler på at kapitalforflytningen har bragt fattige land oppover på den sosiale stigen. Han snakket videre om at nøkkelen til en liberal demokratiforståelse er at alle har en beskyttet sfære der de kan ta alle avgjørelser selv. Han pekte på to tendenser til at dette undermineres. Han sa at han støtter kampen mot global terrorisme, men at den nå brukes til å undergrave viktige rettsprinsipper er han sterkt imot. Isaksen har da også gått sterkt ut mot det mulige datalagringsdirektivet. Den andre tendensen er mindre følelse av fellesskap, som han mente er avgjørende for et velfungerende demokrati. Denne trenden viser seg spesielt i to elementer: I de store ungdomsopptøyene i Paris og København, og i økende fremmedfrykt i visse politiske miljøer.

    Elin Allern

    Så var det statsviter Elin Allern sin tur. Hun tok fatt i det Jagland sa om profesjonaliseringen av de politiske partiene. De har fått mindre medlemsdeltagelse, og nominasjonsmøter er en lukket affære med lite representasjon. Det er derfor en fare for at partienes medlemsorganisasjoner blir selvrekrutterende etterhvert som de krymper. Men hun mente at det var håp siden partiene fortsatt er forankret i lokale organisasjoner der det fortsatt er mye engasjement.

    Muhammed Usman Rana

    Nestemann ut var medisinstudent Muhammed Usman Rana. Han tok ikke overraskende tak i Jaglands uttalelse om beskyttelse av minoriteter, og utbroderte det med omtrent de samme synspunktene han fremmet i sin etterhvert så beryktede kronikk som jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen. Han mente at de folkevalgte er redde for å ta upopulære beslutninger selv om de er til samfunnets beste, og at dette er fordi vi er blitt for enige, der de verdiliberale synspunktene har forrang. Dette eksemplifiserte han med at vi ikke er åpne for en debatt om kreasjonisme/intelligent design i Norge, og ser på amerikanere som fundamentalister som diskuterer dette åpent. Han pekte også på at Regjeringen bestemmer hvem som skal være biskoper og hvilken teologi de skal følge. Til slutt snakket han om at menneskerettighetene er vedtatt å være uforanderlige og hvordan forskjellige tolkninger av dem skaper konflikt.

    Magnus Marsdal

    Nå syntes jeg dette begynte å bli kjedelig, siden alle var så skjønt enige. Men så kom venstresidens stjerneskribent Magnus Marsdal på podiet. Han gikk til frontalangrep på Jaglands tolkninger. Først ville han motbevise at demokratiet går i riktig retning med at de økonomiske klasseskillene bare har økt og økt uansett hvem som har sittet i regjering. Valgdeltagelsen synker fordi folk ikke ser resultater av stemmegivningen sin. Videre angrep han oppfatningen om at flertallet tar seg til rette. Han pekte igjen på at økonomiske forskjeller øker til tross for at flertallet er mot dette. Det er tvert imot en liten børselite som tar seg til rette, uansett hva Arbeiderpartiet måtte mene. Marsdal syntes det var frekt av Jagland å anklage EØS for å være udemokratisk når han selv var delaktig i å innføre det etter at folket to ganger hadde sagt nei til EU-medlemskap. Marsdal mente at Norge ikke er et demokrati fordi de med mest makt (underforstått styrene i store bedrifter) ikke er folkevalgte. Det norske demokratiet har store problemer ifølge Marsdal, som ikke lar seg løse med større bevilgninger til sivilombudsmannen.

    Stortingspresidenten igjen

    Til slutt fikk Thorbjørn Jagland svare på kritikken. Det ble naturlig nok mest et svar til Magnus Marsdal, siden hans kritikk var mest direkte. Jagland var synlig oppgitt, og tilbakeviste at han skulle ha uttalt at alt gikk i riktig retning med demokratiet. Han mente han hadde sagt nøyaktig det motsatte, og også at man ikke kunne sette likhetstegn mellom flertallet og de organiserte interessene han snakket om. Datatilsynet og Sivilombudsmannen var ifølge Jagland bare eksempler på at demokrati er begrensing av makt, og ikke et hovedbudskap. Jagland var enig med Rana om at det er fare for at flertallet kan undertrykke mindretallets meninger. Han problematiserte det at kun etablerte forskere/eksperter kommer til orde i samfunnsdebatten, og at deres uttalelser ofte tas for god fisk uten etterprøving. Jagland uttalte seg også om at statskirken bør avvikles. Til slutt snakket han mer om hvorfor han har tro på EU, og at man trenger et overnasjonalt demokrati for å løse internasjonale problemer. Han sa at han er imponert over den gjensidige avhengigheten man har oppnådd i Europa, men at man selvfølgelig må diskutere hvordan dette best kan forankres i befolkningen.

    Sånn, det var hele kvelden i korte trekk. Posten er allerede altfor lang, så jeg skal spare mine egne synspunkter på kveldens spørsmål til kommentarfeltet, eller eventuelt en ny bloggpost. Men jeg kan jo nevne at jeg etter arrangementet snakket kort med Muhammed Usman Rana og spurte ham hvordan han mente at de religiøse kunne overbevise andre om sine synspunkter. Da svarte han at de selvsagt måtte bruke rasjonelle argumenter, så jeg vil tro det heller er synet på debattmiljøet som skiller synspunktene våre.

    Comments»

    1. Håvar - 8.04 2008

    Fint å få et sammendrag fra en debatt som kunne blitt spennende. Svarte ikke Jagland på anklagen om at han var delaktig i å innførte EØS?

    Jeg trenger vel knapt å påpeke at Rana valgte et veldig dårlig eksempel i kreasjonisme/ID-debatten i USA.

    Angående Ranas utsagn om at menneskerettighetene er uforanderlige jobber muslimske stater, i samarbeid med blandt andre Russland, Kina og Cuba, med å undergrave menneskerettighetene ved å endre dem, noe som beskrives her:

    http://fritanke.no/NYHETER/2008/IHEU_-_Muslimske_land_undergraver_menneskerettighetene/

    http://fritanke.no/NYHETER/2008/IHEU_-_Menneskerettighetene_dode_pa_fredag/

    Jeg blir vel nødt til å skrive et blogginnlegg om dette…

    2. Torstein Viddal - 8.04 2008

    Jeg finner det meget interessant at det ikke er adgang til ett eneste spørsmål fra salen ved en slik tilstelning om demokrati, ved innledningen til Oslostudentenes “Demokratiuke”.

    Minner litt om “folkemøtene” til NRK - der politikere og medienisser - alle andre enn folket og publikummet - får være aktivt med på møtet.

    Jeg hadde nettopp et spørsmål til Jagland om det norske demokratiet, men det får utstå til et annet høve.

    3. Arvid - 8.04 2008

    Håvar: Nei, han svarte ikke direkte på det, men pratet mer om hvordan EU er et unikt prosjekt. Hvis han hadde blitt presset på det tipper jeg at han hadde sagt noe om at alternativet ville vært enda verre.

    Torstein: Det finnes mange måter å arrangere noe slikt på, og dette var en av dem. Demokratiuka inneholder mange flere arrangementer der det sikkert blir anledning til å stille spørsmål. Når du trekker frem folkemøtene til NRK blir jeg fristet til å sammenligne med TV2’s Holmgang, der det flommer over av SMS’er og innringere. Jeg synes ikke nødvendigvis det hever debatten så mye heller. Og jeg finner det ikke ironisk at man bruker varierte debattformer i en demokratiuke.