jump to navigation

Datalagringsdirektiv i utforbakke March 26, 2009

Posted by Arvid in : Internett, Politikk , 4comments

Det er fortsatt fare for at EU’s datalagringsdirektiv kan bli innført i Norge. Et lovforslag som er under utarbeiding i Stor-Britannia er et ypperlig eksempel på hvorfor dette direktivet for all del må stoppes.

Overvåkning
Skal denne søte krabaten få komme i elektronisk utgave?

Den britiske sikkerhetsministeren Vernon Coaker sa i forrige uke at datalagringsdirektivet ikke går langt nok. Hans departement jobber derfor nå med å modifisere det eksisterende lovforslaget om elektronisk overvåking til å påby lagring av kommunikasjonsdata også for sosiale nettverkssteder som Facebook og Myspace.

Det er ikke det at jeg er redd for at noe slikt kommer til å gjennomføres i Norge, selv om saken viser hvordan direktivet kan være den utløsende faktoren for en gradvis overgang til et overvåkingssamfunn. Jeg oppfatter norske politikere som forholdsvis edruelige i denne saken sammenlignet med sine britiske kolleger, og jeg velger å tro at en eventuell norsk versjon av direktivet vil være så minimal som mulig. Nei, det som slår meg med denne saken er at den godeste Vernon Coaker1 uten selv å være klar over det har fremført det viktigste og beste argumentet mot datalagringsdirektivet: Det vil ikke virke.

Det at den britiske regjeringen ser seg nødt til å utvide direktivet til nye kommunikasjonskanaler viser at det allerede er utilstrekkelig til det som er hensikten med det, nemlig å beskytte mot kriminalitet av alle slag. Datalagringsdirektivet dekker i utgangspunktet kun data som lagres av nettleverandørene, slik som tidspunkt og mottaker for ebrev sendt fra epostkontoen du får sammen med bredbåndsabonnementet ditt. Personer med skumle hensikter (og alle andre, for den saks skyld) kan unngå dette ved å benytte andre nettbaserte kommunikasjonskanaler, slik som Facebook. Det er dette den britiske regjeringen ønsker å slå ned på. Men nettets muligheter stopper ikke der. Det finnes utallige kommunikasjonskanaler som hverken dekkes av Datalagringsdirektivet eller den foreslåtte britiske utvidelsen. Direktivet dekker for eksempel ikke nettbaserte epostleverandører som Hotmail og Gmail. Hvis man skulle overvåket disse også for mistenkelig kommunikasjon ville det koste enorme ressurser, ressurser som heller kunne vært benyttet til politiarbeid som virker. Og for hver kommunikasjonskanal man klarer å dekke vil det finnes utallige andre som man kan gå over til hvis man ikke ønsker at ens kommunikasjonsdata skal registreres.

Dermed står man igjen med et gigantisk verktøy som er komplett ubrukelig til det som opprinnelig var hensikten med det, men som derimot inneholder massevis av kjente og ukjente sikkerhetshull og muligheter for misbruk av både myndigheter og kriminelle. Det er skjedd altfor mange ulykker med lagring av data til at jeg kan stole på noen sikkerhetsprosedyrer nettleverandørene innfører, uansett hvor innfløkte de er. I tillegg er det naivt å tro at nettleverandørene alltid vil følge loven til punkt og prikke. Seneste eksempel er fra Tyskland, hvor Deutsche Telekom demonstrerte at de er særdeles uskikket til å tiltros langvarig lagring av trafikkdata.

Datalagringsdirektivet betyr så mye mer enn kamp mot terrorisme. Et samfunn der hvert individ til enhver tid potensielt er under overvåkning er et fundamentalt anderledes samfunn enn det vi har i dag, noe Bruce Schneier har skrevet ypperlig om (Anbefales!). Spør derfor deg selv om du ønsker dette samfunnet. Og gjør deg så opp en mening.

  1. Som ironisk nok har George Orwell som en av sine favorittforfattere. []

LHC lever! Men hva med USA? September 10, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Vitenskap , add a comment

Idag var dagen! Den første protonstrålen ble sendt i sirkel rundt i akseleratorringen til Large Hadron Collider (LHC) ved CERN, og alt ser ut til å ha gått etter planen. Mye er blitt skrevet om hvilken betydning dette eksperimentet vil ha for moderne fysisk forståelse, men jeg kan jo nevne at man håper å finne svar på hvorfor alle ting veier det de gjør, og kanskje finne kandidater til innholdet i mørk materie, i tillegg til mye mer. Denne dagen er et resultat av mange smarte menneskers iherdige arbeid gjennom mange år, og er en av historiens største ingeniørbragder. Se bare på denne fantastiske animasjonen av byggingen av ATLAS-detektoren:

Vi må nok vente en stund på faktiske resultater dog. Dagens hendelse er kun en test av utstyret, men den er symbolsk viktig likevel. Effekten vil skrus oppover i løpet av oktober, før anlegget skrus av for vinteren. Dette er fordi strømregningen til nedkjøling av de superledende magnetene ellers ville blitt for stor. Banebrytende forskning må vi nok derfor vente til neste år for å få se.

Men det var ikke partikkelfysikk jeg egentlig skulle snakke om nå. Dagens hendelse er nemlig et av flere symptomer på et større problem i verdens fysikksamfunn. Newsweek har en interessant artikkel på nett nå om hvordan Europa har tatt igjen USA på forskningsfronten. Partikkelfysikk har nemlig lenge vært amerikanernes domene. Standardmodellen i partikkelfysikk er i stor grad utviklet av fysikere ved universiteter i USA, og en stor andel av etterkrigstidens Nobelprisvinnere i fysikk er amerikanere. Dette til forskjell fra starten av nittenhundretallet, da den moderne fysikk ble grunnlagt av storheter som Erwin Schrödinger, Werner Heisenberg, Paul Dirac, Enrico Fermi, Wolfgang Pauli, Louis deBroglie, Hendrik Lorentz og Albert Einstein, alle fra Europa. Nå ser det ut til at balansen igjen skifter tilbake over Atlanteren.

Hvordan kan jeg påstå dette, og hvorfor er det et problem?
 (more…)