jump to navigation

LHC lever! Men hva med USA? September 10, 2008

Posted by Arvid in : Politikk, Vitenskap , add a comment

Idag var dagen! Den første protonstrålen ble sendt i sirkel rundt i akseleratorringen til Large Hadron Collider (LHC) ved CERN, og alt ser ut til å ha gått etter planen. Mye er blitt skrevet om hvilken betydning dette eksperimentet vil ha for moderne fysisk forståelse, men jeg kan jo nevne at man håper å finne svar på hvorfor alle ting veier det de gjør, og kanskje finne kandidater til innholdet i mørk materie, i tillegg til mye mer. Denne dagen er et resultat av mange smarte menneskers iherdige arbeid gjennom mange år, og er en av historiens største ingeniørbragder. Se bare på denne fantastiske animasjonen av byggingen av ATLAS-detektoren:

Vi må nok vente en stund på faktiske resultater dog. Dagens hendelse er kun en test av utstyret, men den er symbolsk viktig likevel. Effekten vil skrus oppover i løpet av oktober, før anlegget skrus av for vinteren. Dette er fordi strømregningen til nedkjøling av de superledende magnetene ellers ville blitt for stor. Banebrytende forskning må vi nok derfor vente til neste år for å få se.

Men det var ikke partikkelfysikk jeg egentlig skulle snakke om nå. Dagens hendelse er nemlig et av flere symptomer på et større problem i verdens fysikksamfunn. Newsweek har en interessant artikkel på nett nå om hvordan Europa har tatt igjen USA på forskningsfronten. Partikkelfysikk har nemlig lenge vært amerikanernes domene. Standardmodellen i partikkelfysikk er i stor grad utviklet av fysikere ved universiteter i USA, og en stor andel av etterkrigstidens Nobelprisvinnere i fysikk er amerikanere. Dette til forskjell fra starten av nittenhundretallet, da den moderne fysikk ble grunnlagt av storheter som Erwin Schrödinger, Werner Heisenberg, Paul Dirac, Enrico Fermi, Wolfgang Pauli, Louis deBroglie, Hendrik Lorentz og Albert Einstein, alle fra Europa. Nå ser det ut til at balansen igjen skifter tilbake over Atlanteren.

Hvordan kan jeg påstå dette, og hvorfor er det et problem?
 (more…)

Dagsavisen har sex på hjernen March 12, 2008

Posted by Arvid in : Mediekritikk , 4comments

I dagens Dagsavisen skriver Åsne Gullikstad en stor artikkel om den nyeste sexskandalen i USA. Denne gangen er det den demokratiske guvernøren i staten New York, Eliot Spitzer, som har vært ute og svingt med snabelen hos en luksusprostituert. At denne saken skal være så viktig at den fortjener nesten en dobbeltside i utenriksavdelingen forstår jeg ikke, men Dagsavisen synes kanskje de må være balanserte i dekningen av amerikansk politikk siden de har blåst opp de tidligere sexskandalene i det republikanske partiet stort. Det kan virke slik siden de også skriver om saken på lederplass(!), hvor de avslutter med setningen “Også i USA er synden noenlunde likelig fordelt mellom partiene.”. Saken er også et nytt eksempel på dobbeltmoral i USA siden Spitzer delvis hadd bygd sin karriere på å bekjempe organisert prostitusjon, og passer dermed godt inn i norske avisers freakshow-vinkling av amerikansk politikk.

Men det som virkelig fikk meg til å sperre øynene opp var den lille “faktaboksen” i papirutgaven med tittelen “Politiske sexskandaler i USA”, der sexskandalene i amerikansk politikk er listet opp, fra Bill Clinton i 1998 til Larry Craig i 2007. Under bildet av Larry Craig står det

2007: Den republikanske homokritiske senatoren Larry Craig gikk av etter å ha blitt arrestert for “usømmelig atferd” ved å forsøke å sjekke opp en mann på et herretoalett.

Dette er direkte feil. Larry Craig annonserte riktignok at han ville gå av som senator, men han trakk tilbake uttalelsen senere og sitter fortsatt på sin plass i Senatet. Han har derimot sagt at han ikke kommer til å stille til gjenvalg. Dette hadde normalt ikke vært en så stor sak hvis det ikke hadde vært for at Gullikstads artikkel i stor grad handler om at Spitzer er under sterkt press for å trekke seg fra sin stilling. Overskriften er “Eliot Spitzer presses til å gå”, et ordvalg jeg mener i stor grad antyder at det nærmest er gitt at han kommer til å gå. Det har vi sett fra tidligere saker at det ikke nødvendigvis er.

Under et annet bilde i den samme boksen står det

2003: Den republikanske representanten Randy Cunningham ble dømt til fengsel etter å ha tatt imot bestikkelser i form av tjenester fra prostituerte.

Var det virkelig det han ble fengslet for? Wikipedia-artikkelen om mannen sier:

Cunningham resigned from the House on November 28, 2005 after pleading guilty to accepting at least $2.4 million in bribes and underreporting his income for 2004. He pled guilty to federal charges of conspiracy to commit bribery, mail fraud, wire fraud, and tax evasion. On March 3, 2006, he received a sentence of eight years and four months in prison and an order to pay $1.8 million in restitution.

Dette er i høyeste grad alvorlige handlinger som fortjener streng straff, men hvor er sexskandalen? Lenger ned nevner artikkelen:

On April 27, 2006, months after his guilty plea, Scot J. Patrow, writing for the Wall Street Journal, reported that, in addition to all the favors, gifts, and money Cunningham received from defense contractors who wanted his help in obtaining contracts, Cunningham may have been provided with prostitutes, hotel rooms, and limousines.

Dette var altså bare en ørliten del av hele saken, ikke nok til å kunne karakterisere det som en sexskandale. Jeg trodde at den forholdsvis liberale Dagsavisen ville synes at storstilt korrupsjon var verre enn et lite sidesprang, men her passet det tydeligvis ikke inn i vinklingen av saken.

Jeg leser vanligvis Dagsavisen fordi den er en av de minst tabloide avisene i Norge, men det ser dessverre ikke ut som om dette gjelder i utenriksdekningen.